Som kjent for mange, har vi den populære blogg-uthengern,
Hundrings.
Når han skriver de innleggene som han gjør, kunne han like så godt kalt seg for femti øre. Her har du en gutt som henger ut andre bloggere på sin blogg, ved å gi dem TERNINGSKAST. Og selvfølgelig må han ta de som ligger på topplisten bare for å føle seg selv litt bedre. Er ingen tvil om at det er her trusselen din ligger mr.hundrings?
Nå føltes det helt utrolig fantastisk å kunne henge ut en blogger på min egen blogg, nå skal jeg ta meg en kopp te, og føle meg som verdens konge!
Og til dere som kommenterer innleggene til Hundrings, ved å skrive "Anmeld Bea, hun suger ass, verste bloggen ever" - ha nå litt verdighet, VÆR SÅ SNILL. Og hvorfor i huleste skal den "æren" legges til den negative personen?
Om en blogg er dårlig, kan man like så godt holde kjeft, og heller legge igjen koselige kommentarer til de som har lagt ut noen fine innlegg. Jeg vet selv at jeg ikke har verdens beste blogg, så da får jeg nesten forvente at halve blogger-befolkningen legger ut anmeldelser om meg, og hva jeg gjør galt da? Det blir for dumt, jeg skjønner ikke tankegangen bak det påfunnet der.
Det hadde enda vært noe om det blir lagt ut anmeldelser om FLINKE bloggere, og gitt dem pluss i boka og skryt for ditten og datten, men når hver anmeldelse går ut på å henge ut vedkommende, da blir det fort veldig usunt. Jeg blir alvorlig bekymret for mennesker som har et så stort behov for dette..
Sist annmeldelse inneholdt
Julia, med en ekkel karakter som inneholdt ett 1-tall. Etter min mening har Julia en fin blogg, og jeg legger ikke hat mot henne fordi hun har mange lesere, ligger på topplisten, er pen å se på, har masse fine klær, eller har grunner til å føle seg bra. Tvert i mot, jeg vil heller unne henne det. Men så skal sant sies, at jeg er ingen folkehater med mindre jeg kjenner vedkommende, og det er snakk om nesten-hat. Jeg kjenner ikke Julia, jeg kjenner henne bare gjennom bloggen, men allikevel har jeg stor tro på at hun er ei kjempe allright jente. Hvorfor folk er nødt til å slenge masse anonyme kommentarer inn på kommentarfeltet hennes, kommer jeg aldri til å få noe forståelse for.
Hvis Julia vil, kan hun ta seg i og skrive et langt og meget betydningsfullt innlegg som kan ha stor innflytelse på mange lesere, men hun er ikke nødt til å utlevere seg selv på den måten. Det er ikke bare på den måten man blir betydningsfull eller har innflytelse på andre. Julia har innflytelse på mennesker som en frisk ungdom, som bryr seg om mote, og ellers har et veldig interessant liv -
i hvertfall ovenfor de som ikke gjør annet å ligge langflat i sofaen og skulke skolen, og føler seg truet av hennes aktivitet og sosiale omganger.
Jeg er så lei alle de trøtte bloggene på 20+ som igjen og igjen blogger om at bloggsamfunnet har blitt ødelagt, og i den sammenheng legger vekt på at det er de nye ankommede sekstenåringene som utgjør hele ødeleggelsen. For dem, skal det sies at det var de som startet å blogge, og at hvert eneste av innleggene deres inneholder masse betydningsfulle budskap og meninger. Det er visst "galt" å legge ut bilder fra outfits, eller å opplyse om hva man spiser som middag. Hvis man forteller om dagen sin, og middagen er en del av det, hvorfor ikke nevne det? Jeg skriver selv ting som; "Nå skal jeg lage meg litt Taco, og gleder meg som en unge til å hive på mætti mais" - jeg ser ikke krisen ved å skrive det. Nå bryr ikke jeg meg heller sånn alt for mye om hva jeg skriver eller ikke, for jeg er ikke en blogger på blogglisten eller vil prøve å være det - der kan jeg med en gang si at jeg ikke er interessant nok.
Det er også morsomt å se at etter disse "eldre" bloggernes meninger, er det galt å legge ut så mange bilder og videoer som de nyankommede bloggerne gjør. De kommenterer at de hater at nettopp dette har blitt inn.
Da vil jeg bare si, at det er vel en grunn til at man både kan laste opp bilder og legge ut videoer på både blogg.no, blogspot.com, wordpress eller hva det skulle være.
Det å skrive et langt innlegg bare med skrift på to A4-sider, er ikke fasiten for
hva en blogg er.
Jeg fanges lettere av blogger med bilder, enn de uten. For min del, er bare cluet, at man har et par gode ord, og fornuftige meninger blant alle bildene. Hvis ikke, kommer jeg kanskje ikke tilbake. Men det er også veldig få, som har så lite å by på, at man boikotter hele bloggen. Alle bloggere skriver på forskjellige måter, og har hver sine egne måter å utlevere seg selv på.
Hundrings får oppmerksomhet ved å henge ut andre blogger, og komme med anmeldelser.
Ida Wulff får oppmerksomhet for hennes morsomme selvironi.
Marie Amanda får oppmerksomhet for hennes veldig interessante liv.
NAS får oppmerksomhet for hans geniale videoblogger.
and then on...
Jeg er lei av å lese blogger som mener bloggsamfunnet er ødelagt - bloggsamfunnet blir ikke noe bedre med en haug trøtte og kjedelige bloggere som føler seg truet av at de ikke kan legge ut bilder av ansiktet sitt, og er nødt til å henge ut alle andre bloggere som er populære. DET er ikke veien til suksess.
Vil bare si at jeg er stolt av meg selv for at jeg ALDRI har lagt ut en slem
anonym kommentar til noen andre blogger, men de
få gangene jeg har gjort det, skrevet meningene mine bak eget navn.
Hat meg gjerne for det - for da har vel kanskje ikke du den stoltheten.
Se på den boka'a..
1) Onkel er på kjøkkenet, snart ferdig med oppussingen, og det ser utrolig bra ut! Jeg gleeder meg til å ta det i bruk.
